"Vi har alle en følelse av tapt kamp", sa Svetlana Aleksijevitsj om situasjonen i Russland. Aleksijevitsj er journalist og forfatter, født i Ukraina, oppvokst i Hviterussland. Hun deltok i panelet som i ettermiddag samtalte om Russlands framtid på Litteraturhuset. I følge Aleksijevitsj har Putin tatt over det initiativet de intellektuelle hadde i Russland etter kommunismen kollapset.
"Men Putin er ikke gal, slik han gjerne blir portrettert i vesten, Putin representerer bare den samfunnsmessige orden - det russiske folkets begjær" (what the people are craving for), sa hun gjennom sin tolk, og minnet om at Putin har 87 % oppslutning i folket.
I samtalen, som var en del av Norsk Sakprosafestival, vektla forfatteren og journalisten sin bekymring for utviklingen av det hun ser som klare militariserte verdier i det russiske folket, verdier hun mener har ligget latent lenge, som nå er på vei til overflaten med konflikten i Ukraina. Aleksijevitsj tror nivået av militarisering er såpass høyt at det kan lede til en tredje verdenskrig.
"35 000 frivillige leiesoldater ble mobilisert til krigen i Ukraina. Dette er selvsagt også et produkt av informasjonskrigen. Nyhetskanalene bringer propaganda iscenesatt for å mobilisere, som at eldre mennesker blir brent levende og barn blir korsfestet".
Aleksijevitsj viste til en undersøkelse der 36% av russerne som deltok svarte ja på om de ville ofre sitt eget eller familiens liv for en større idé.
"Disse menneskene ble ikke tvunget. De bare uttrykte villig sin mening", kommenterte hun.
"Nå har Putin tatt over initiativet. Først kom det en liten krig som brakte seier, så var det å finne en indre fiende, som ble den intellektuelle eliten, og til sist var det å finne en ekstern fiende, og dette ble de som var uenige med Russland. Vi trengte en fiende, og nå er dette blitt Europa. "We are not Europe" er blitt det nye slagordet. Vi, de intellektuelle, behandlet en illusjon, ikke virkelige mennesker. Vi hadde en idé om hvordan det kunne bli, men nå støtter alle Putins regime, og det virker som alle er skuffet over tapet av den store supermakten som alle en gang var så redd for".
Aleksijevitsj trekker fram en undersøkelse der russerne ble spurt om de ville leve i et normalt land, som for eksempel Danmark eller et Stort land (a Great country). 90 % av russerne svarte at de ville leve i et Great country.
"Putin er en sovjetisk person, og han har suksess med sine tilnærming. Opposisjonen er blitt demoralisert og det sivile samfunnet er svakt, nå har det også blitt kriminalisert. Demokratiske aktivister står i kø utenfor utenlandske ambassader for å få fatt i utenlandsk visum. Jeg har selv levd i utlandet i ti år", sa forfatteren som i forbindelse med tildelingen av årets nobelpris i litteratur var nevnt som en mulig kandidat.
Orlando Figes, professor i historie ved Birbeck College, University of London, mener Putin bruker krigen i Ukraina, og tidligere kriger, bevisst for å røre rundt i nasjonalistiske følelser.
"Russisk TV, som er blitt til "Kreml TV", sender innslag hver kveld som omtaler "den fascistiske trusselen" eller "fascistene i Kiev", sa Figes. "Men vesten gikk inn for tidlig", la han til, "og disse menneskene er virkelig fascister, noe som gjør at Kreml kan spille dette kortet. Crimea er et sensitivt område og svært viktig for russerne", sa Figes, "NATO skulle ha behandlet dette mer forsiktig. Nå er situasjonen fastfrosset, og det er slik at 35 000 russere har meldt seg frivillig for å dra til det Putin kaller for "The new Russia".
Figes benevner situasjonen i Russland som "the failure of the elite". Han mener den intellektuelle eliten i Russland har spillt fallitt, og at opposisjonen nærmest er død.
"Putin er nærmere Bresjnevisme enn Stalinisme", beskriver han. "Bresjnevismen var en politistat, der stabiliteten hvilte på historien. Det er 25 år siden kommunismen kollapset. Hvor ble det av den frie pressen, hvor ble det av stemmene, interesse gruppene, demokratiet, de politiske partiene? Utviklingen i Russland har vært skuffende", fastslo Figes. "Det er ikke det at staten er så sterk. Jeg mener staten er skjør, og at dette er grunnen til den reagerte så sterkt på situasjonen i Ukraina. Det vi nå må spørre oss om er hvordan vi skal arbeide med kreftene i Russland som ikke ønsker krig. Hvordan skal vi aktivere denne type bevissthet", spurte Figes.
.
"Men Putin er ikke gal, slik han gjerne blir portrettert i vesten, Putin representerer bare den samfunnsmessige orden - det russiske folkets begjær" (what the people are craving for), sa hun gjennom sin tolk, og minnet om at Putin har 87 % oppslutning i folket.
I samtalen, som var en del av Norsk Sakprosafestival, vektla forfatteren og journalisten sin bekymring for utviklingen av det hun ser som klare militariserte verdier i det russiske folket, verdier hun mener har ligget latent lenge, som nå er på vei til overflaten med konflikten i Ukraina. Aleksijevitsj tror nivået av militarisering er såpass høyt at det kan lede til en tredje verdenskrig.
"35 000 frivillige leiesoldater ble mobilisert til krigen i Ukraina. Dette er selvsagt også et produkt av informasjonskrigen. Nyhetskanalene bringer propaganda iscenesatt for å mobilisere, som at eldre mennesker blir brent levende og barn blir korsfestet".
Aleksijevitsj viste til en undersøkelse der 36% av russerne som deltok svarte ja på om de ville ofre sitt eget eller familiens liv for en større idé.
"Disse menneskene ble ikke tvunget. De bare uttrykte villig sin mening", kommenterte hun.
"Da revolusjonen kom ga den nytt håp om demokrati i Russland, men i dag er klimaet et helt annet. De intellektuelle er begynt å ta vaskejobber, og selger ting på gaten. De intellektuelle håpet og trodde folket ville studere sannheten, men det viste seg at folket ble frastøtt av disse bøkene og tekstene. Det som inspirerte var deres egen overlevelse. Bedre biler og hus, bedre klær og mat, og vi, de intellektuelle, var overbevist om at vesten kom til å hjelpe oss, men vesten hjalp ikke til. Politikerne som hadde støttet liberale ideer, slik som Yeltsin, var de første som ble rike", kommenterte hun.
"Nå har Putin tatt over initiativet. Først kom det en liten krig som brakte seier, så var det å finne en indre fiende, som ble den intellektuelle eliten, og til sist var det å finne en ekstern fiende, og dette ble de som var uenige med Russland. Vi trengte en fiende, og nå er dette blitt Europa. "We are not Europe" er blitt det nye slagordet. Vi, de intellektuelle, behandlet en illusjon, ikke virkelige mennesker. Vi hadde en idé om hvordan det kunne bli, men nå støtter alle Putins regime, og det virker som alle er skuffet over tapet av den store supermakten som alle en gang var så redd for".
Aleksijevitsj trekker fram en undersøkelse der russerne ble spurt om de ville leve i et normalt land, som for eksempel Danmark eller et Stort land (a Great country). 90 % av russerne svarte at de ville leve i et Great country.
"Putin er en sovjetisk person, og han har suksess med sine tilnærming. Opposisjonen er blitt demoralisert og det sivile samfunnet er svakt, nå har det også blitt kriminalisert. Demokratiske aktivister står i kø utenfor utenlandske ambassader for å få fatt i utenlandsk visum. Jeg har selv levd i utlandet i ti år", sa forfatteren som i forbindelse med tildelingen av årets nobelpris i litteratur var nevnt som en mulig kandidat.
Orlando Figes, professor i historie ved Birbeck College, University of London, mener Putin bruker krigen i Ukraina, og tidligere kriger, bevisst for å røre rundt i nasjonalistiske følelser.
"Russisk TV, som er blitt til "Kreml TV", sender innslag hver kveld som omtaler "den fascistiske trusselen" eller "fascistene i Kiev", sa Figes. "Men vesten gikk inn for tidlig", la han til, "og disse menneskene er virkelig fascister, noe som gjør at Kreml kan spille dette kortet. Crimea er et sensitivt område og svært viktig for russerne", sa Figes, "NATO skulle ha behandlet dette mer forsiktig. Nå er situasjonen fastfrosset, og det er slik at 35 000 russere har meldt seg frivillig for å dra til det Putin kaller for "The new Russia".
Figes benevner situasjonen i Russland som "the failure of the elite". Han mener den intellektuelle eliten i Russland har spillt fallitt, og at opposisjonen nærmest er død.
"Putin er nærmere Bresjnevisme enn Stalinisme", beskriver han. "Bresjnevismen var en politistat, der stabiliteten hvilte på historien. Det er 25 år siden kommunismen kollapset. Hvor ble det av den frie pressen, hvor ble det av stemmene, interesse gruppene, demokratiet, de politiske partiene? Utviklingen i Russland har vært skuffende", fastslo Figes. "Det er ikke det at staten er så sterk. Jeg mener staten er skjør, og at dette er grunnen til den reagerte så sterkt på situasjonen i Ukraina. Det vi nå må spørre oss om er hvordan vi skal arbeide med kreftene i Russland som ikke ønsker krig. Hvordan skal vi aktivere denne type bevissthet", spurte Figes.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar