Det stygge i Litteraturen, St. Aubyn

Den britiske forfatteren Edward St. Aubyn er blitt kjent for sine fem bøker om Patrick Melrose. Boksyklusen starter i det fem år gamle Patrick voldtas av faren David på farens soverom. Bøkene følger Patricks oppvekst med incest, voldtekt og rusavhengighet. Bakteppet er den engelske overklassen. St. Aubyns skildringer er hentet fra egne erfaringer og opplevelser. I går kveld var forfatteren på Litteraturhuset i Oslo for å presentere sitt forfatterskap. De to siste bøkene i syklusen kommer på norsk i februar.

"Lys (Illumination) er viktig i mitt skrivearbeid, fordi tematikken er så eksplosiv. Desto mørkere materiale dess mer lys trenger det. Bøkene mine handler om overgrep, voldtekt, incest, død og rusavhengighet. Men om jeg bare skulle si dette, ville folk bli deprimerte. Jeg forsøker å skrive inn humor og eleganse. Livet er både tragisk og komisk, mange ting hender eller skjer samtidig. Lidelse pågår mens andre spiser", sa forfatteren. 

De første romanene var vanskelig å skrive for St.Aubyn. Over en lang periode måtte han konfrontere seg selv med ting han ikke ville se. 
"Den første romanen (Never Mind) var et rent helvete. Jeg svettet og svettet mens jeg skrev, jeg trodde jeg skulle få hjerteinfarkt underveis. Jeg måtte legge meg ned på gulvet for å hvile, slike ting. Jeg forsøkte også å ringe forlaget flere ganger etter jeg hadde levert inn manuskriptet for å stoppe dem fra å publisere boken, men hver gang jeg ringte og jeg hørte resepsjonsdamens stemme mistet jeg motet og la på". 

St. Aubyn hadde inngått en spesiell avtale med seg selv da han startet skrivearbeidet. Hvis han ikke klarte å fullføre romanen skulle han ta sitt eget liv. Denne personlige kontrakten fungerte bra ifølge forfatteren, og han fortsatte arbeidet med syklusen under de samme betingelser. 

Han ser ikke på bøkene som bekjennelser eller skriveprosessen som terapi. 
"Jeg skriver ikke for å lette meg selv, men for å glede leseren. Jeg gikk til psykolog før jeg begynte å skrive fordi jeg var så forvirret over livet mitt. Jeg var svært isolert. Jeg levde uten at noen visste om sannheten i mitt liv. Det som nådde frem til meg var litteraturen, en annen persons måte å se tingene på, det var derfor jeg skrev bøkene. Jeg ville gjøre det samme for andre mennesker". 

St.Aubyn forstår Melrose-prosjektet som et forsøk på å gjøre horror om til kjærlighet, horror om til noe annet. 
"Bøkene handler om bli holdt i fangeskap, men etterhvert åpenbarer det seg en form for frihet", forklarte han. 
En transformasjon som også har en parallell i hans egen personlige utvikling. Etter fullendt skrivearbeidet har han ikke tenkt så mye på sine tidligere opplevelser, han mener de har blitt transformert til latter og forståelse.  

«Elskling», sa David til Elanor, «for en fantastisk hukommelse du har som klarte å gjenta middagen du serverte Anne og Victor forrige gang de var her». 
«Å nei, så forferdelig», sa Elanor. «Jeg er så lei for det». 

Historene i bøkene finner sted i løpet av en eneste dag. Tiden er reflektert i fem separerte moment. 
"Da jeg først tenkte på på en triologi på denne måten så jeg en struktur som var sterk nok til å omfatte min egen forvirring. Jeg trengte å forenkle, ellers kunne jeg fortsatt som et vrak i evighet - jeg ville komprimere det. Styrken og enkelheten i denne strukturen passer til den dramatiske intensiteten", forklarte St. Aubyn. 

Forfatteren er opptatt av å minimalisere bruken av ord i sine tekster. "Dette passer med min statiske interesse. Komprimering. Lys (Illumination). Detaljer. Jeg forsøker å trekke fram situasjoner der ting bare blir antydet, slik at leseren må finne fram selv. Jeg er opptatt av opplevelser som ikke kan settes ord på, en tynn stripe eller linje der handlingen ofte befinner seg".

På spørsmålet om det autobiografiske i forfatterskapet svarer St.Aubyn at hans mor og far ga ham et svært godt materiale å jobbe med. 

"Som femåring trakk jeg stolen bort til barskapet, stilte meg oppå den og helte whisky i shotglassene. Jeg lengtet etter å bli en rusmisbruker, det var alt jeg så at mine foreldre gjorde". 
Men i bøkene er de eneste rene portrettene Patrick, hans mor og hans far. 
"Jeg skrev Patrick, men jeg er ikke Patrick. Det er en distanse mellom oss. Jeg er forfatter, men Patrick er det ikke, for eksempel. Han blir advokat. Dette er ikke mitt liv, det foregår ikke voldtekt, jeg skriver om voldtekt", forsøkte han å utdype. 

St.Aubyn tror ikke bøkene hans ville fungert som memoarer.
"I en memoar har man ikke autoritet til å besøke andre synsvinkler. En fortelling i tredje person skaper mest intimitet og perspektiv. Jeg anser første person som en felle. Man kan ikke beskrive andre menneskers mentalitet i første person, og det oppstår et problem om leseren ikke tror på vitnet. Jeg var ikke interessert i en forteller man ikke kunne stole på, så jeg gikk ikke inn der", sa forfatteren. 

For St.Aubyn er skrivingen særdeles viktig. "Å skrive gjør så mye med meg psykologisk. Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten. I livet mitt lever jeg med dette panikkslåtte, overveldete vesenet, når jeg skriver kommer det inn en person med klarhet og oversikt", sa forfatteren.

Hans siste bok, "Lost for Words", kom ut i år.  Boken er en satire over litterærer priser som har fått svært god mottakelse. 

The Patrick Melrose Novels: 
Never Mind 1992
Bad News 1992
Some Hope 1994
Mothers Milk 2005
At Last 2012