Kunstneren Per Fronth åpnet sin utstilling, Replika, på Fineart Galleri i Oslo i kveld. Foran galleriet, ute i høstmørket, avduket Fronth to grå betongblokker, utformet som flagg. Verket «Ed» er tvetydig i sin symbolikk. Mine tanker gikk til betongkollossene som vi kjenner fra tidligere tiders stater, der symbolet på makt og kanskje spesielt statlig makt ble reflektert i flagget, men også i de monumentale grå byggverkene som representerte denne makten. Materialet betong, som er et interessant materiale i kunsten, åpner også opp for tanker omkring det moderne, framtiden, - hva betyr flagget i vår nye kontekst? Hva betyr staten og nasjonen for oss, som moderne mennesker? «Ed» åpner opp for mange interessante diskusjoner. Med tittelen legger Fronth til en ekstra dimensjon.
De to flaggene (skulpturene), i størrelsesorden 220x160x160 cm, er støpt i armert betong og veier 15 tonn.
Inne i utstillingen finnes også en 14 meter lang opplåsbar missil, etter mønster fra Kongsberg våpenfabrikk, og en serie støpte miniatyr-skulpturer inspirert av Kongsberg Defence NSM missil - som smykkekunst.
Per Fronth har bakgrunn som fotojournalist for VG. Hans bilder, eller kunstnerskap, som gjennomgående er blandingsarbeid av trykte foto og oljemaleri, skaper vakre tilstedeværende møter mellom det eller de som portretteres, kunstnerens blikk, fotografen og malerens perspektiv og teknikker. I sine fotodokumentariske prosjekt presenterer kunstneren seg som et nærværende øyevitne til aktuelle hendelser.
Fronth startet som ung fotojournalist med å dokumentere Alexander Kielland historien i Nordsjøen (et bilde som henger helt i starten på utstillingen), senere fulgte hans samarbeid med The Rainforest Foundation som ledet til et opphold med Amazonas indianerne og prosjektet Xingu Chronicles. Kunstneren har siden da presentert flere store prosjekt, verdifulle kunstneriske dokumentasjoner som Bloodlines om den engelske greven Beauforts revejakt og The theatre of war om de norske troppene i Afghanistan.
Per Fronth har gitt mønstringen tittelen Replika, som betyr kopi eller gjentakelse, og utstillingen var da også en gjentakelse av noen av Per Fronths tidligere arbeider. Utstillingen inneholdt omlag 50 verk, skulptur og vev. For meg var sentrale motiv knyttet til framstillingen av tidløshet innenfor en billedlig erosjon eller forvitring, av for eksempel (natur)landskap, båter og mennesker. I den billedlige eller kunstneriske framstilte forvitringen knyttes opplevelsen av tidløshet opp til vår nåtid eller samtid, og det forgangne eller forgjengelige dukker opp som et vesentlig tema. Bruken av flammer og avskårete roser kan kanskje forstås som symboler for død eller avslutningen av en fase eller som del av den samme forgjengeligheten, ingenting varer evig. Det var flere bilder med stiger, som ledet meg over i en annen og mer ukjent dimensjon, kanskje en ny fase eller en befrielse. Noen av stigene sto i brann, rakk vi ikke fram i tide eller var de et symbol for den nye veien?
Fronth begynte sin artistiske karriere i New York, hvor han levde og arbeidet fra 1980-tallet fram til 2002. Utstillingen Replika står til 27.11. I boka Per Fronth kan man fordype seg nærmere i Fronths arbeider.
"Ed" i mindre versjon.
Nedenfor: "Ed" i går
Per Fronth selv presenterer «Ed» som en utfordring til det norske selvbildet.
"Skulpturen er hul, et bilde på den norske nasjonalismen. Vi er en fredselskende nasjon som årlig eksporterer våpen for 2600 millioner kroner. Vi er stolte av å vise fram landet vårt, men gjester får helst bare komme på midlertidige besøk", kommenterer Fronth, som mener vårt selvbilde er fullt av paradokser.
"Skulpturen er hul, et bilde på den norske nasjonalismen. Vi er en fredselskende nasjon som årlig eksporterer våpen for 2600 millioner kroner. Vi er stolte av å vise fram landet vårt, men gjester får helst bare komme på midlertidige besøk", kommenterer Fronth, som mener vårt selvbilde er fullt av paradokser.
De to flaggene (skulpturene), i størrelsesorden 220x160x160 cm, er støpt i armert betong og veier 15 tonn.
Inne i utstillingen finnes også en 14 meter lang opplåsbar missil, etter mønster fra Kongsberg våpenfabrikk, og en serie støpte miniatyr-skulpturer inspirert av Kongsberg Defence NSM missil - som smykkekunst.
Fronth startet som ung fotojournalist med å dokumentere Alexander Kielland historien i Nordsjøen (et bilde som henger helt i starten på utstillingen), senere fulgte hans samarbeid med The Rainforest Foundation som ledet til et opphold med Amazonas indianerne og prosjektet Xingu Chronicles. Kunstneren har siden da presentert flere store prosjekt, verdifulle kunstneriske dokumentasjoner som Bloodlines om den engelske greven Beauforts revejakt og The theatre of war om de norske troppene i Afghanistan.
Per Fronth har gitt mønstringen tittelen Replika, som betyr kopi eller gjentakelse, og utstillingen var da også en gjentakelse av noen av Per Fronths tidligere arbeider. Utstillingen inneholdt omlag 50 verk, skulptur og vev. For meg var sentrale motiv knyttet til framstillingen av tidløshet innenfor en billedlig erosjon eller forvitring, av for eksempel (natur)landskap, båter og mennesker. I den billedlige eller kunstneriske framstilte forvitringen knyttes opplevelsen av tidløshet opp til vår nåtid eller samtid, og det forgangne eller forgjengelige dukker opp som et vesentlig tema. Bruken av flammer og avskårete roser kan kanskje forstås som symboler for død eller avslutningen av en fase eller som del av den samme forgjengeligheten, ingenting varer evig. Det var flere bilder med stiger, som ledet meg over i en annen og mer ukjent dimensjon, kanskje en ny fase eller en befrielse. Noen av stigene sto i brann, rakk vi ikke fram i tide eller var de et symbol for den nye veien?
Fronth begynte sin artistiske karriere i New York, hvor han levde og arbeidet fra 1980-tallet fram til 2002. Utstillingen Replika står til 27.11. I boka Per Fronth kan man fordype seg nærmere i Fronths arbeider.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar