Tour-retour, Heske på Astrup Fearnley

I utstillingen Marianne Heske -tour -retour er fokuset satt på en 385 år gammel norsk løe. Løa, det tømmerlaftede uthuset, som har vært en viktig del av det norske kulturlandskapet hadde tidligere en funksjon. Det var en bygning som ble benyttet til lagring av høy eller tørrfor til husdyr, det lå gjerne i utmarka et stykke unna gårdstunet. Løa har vært en dominerende bygningstype i det norske kulturlandskapet. De siste 50 årene har bruken av tørrhøy minket i det norske landbruket. Etter krigen ble det vanlig med ensilering, nedlegging av utørket høy blandet med silosyre i et rørformet loddrettstående bygg kalt silo. Etter 1990 ble siloene avløst av rundballene, som lagrer høyet ute. I dag forfaller løene fordi det ikke lengre er bruk for dem. Gamle løer er å betrakte som kulturminner, og de forteller en historie om hvordan bønder og andre oppbevarte vinterfor til dyra. 

Løa er plassert midt i utstillingsrommet, i slutten av en korridor, som en skulptur. Den er preget av årringer, erosjon og eldet treverk, det naturlige løpet, naturens effekt og virkning på det levende materialet, eller det levende i seg selv, står fram og forsterkes i kontrasten til en replika, en kopi av løa like ved siden, naboløa, som er støpt i hvit moderne kunstharpiks. De to løene utgjør til sammen et motsetningsforhold, eller også en form for konseptuell symmetri. Med replikaen som en del av utstillingsobjektet belyses tid og forståelse av modernitet, fremmedgjøring og kulturell og sosial erosjon som vesentlige variabler.


I et filosofisk perspektiv er det mulig å se presentasjonen av løa som en tingliggjøring. Løa er, som det meste i vår historie, underlagt markedsøkonomiske og sosiale og kulturelle ‘lover’. Det at løa presenteres mot moderne konseptuelle kunstverk fra vår samtid, innenfor det samme rommet, forsterker konseptualiteten i opplevelsen. 
Som en del av installasjonen hører et maleri av to løer, Fra Gudvangen, malt av Adolph Tiedemand (1814-1876). Tiedemans kunstverk skaper sammen med et maleri av et skogslandskap fra nasjonalromantikken en ny akse til opplevelsen av løa som et (fysisk) konsept eller en presentasjon av en faktisk fysisk overlevning fra et levende kunstlandskap i nasjonalromantikkens tidsalder. Kunstverket i kunstverket er det som presenteres hos Astrup Fearnley. 

Prosjektet Gjerdeløa ble skapt av Marianne Heske i 1980 da hun flyttet en 350 år gammel løe fra Tafjord i Sunnmøre til Paris, der den ble utstilt på Centre Pompidou. Løa ble siden flyttet fra Paris til Norge igjen, og stilt ut ved Henie Onstad Kunstsenter før den ble fraktet tilbake til Tafjord og satt opp igjen på sitt oprinnelsessted nøyaktig ett år etter demonteringen. Prosjektet Gjerdeløa er regnet som et nøkkelverk i norsk kunsthistorie generelt og historien om norsk konseptkunst spesielt. Sammenlignet med mye av den internasjonale konseptkunsten, som var preget av rasjonelle formuleringer, var de nordiske konseptkunstnerne kjent for en mer poetisk og åpen kunst. I mange tilfeller brukte de det nordiske landskapet som ramme for sine verk og refleksjoner. Marianne Heske er en av de viktigste blant de som tok til seg de konseptuelle kustnernes arbeidsmetoder og indre logikk.