"Leve friheten" (Viva la libertá), sa Don Giovanni, og nedla nærmere to tusen kvinner i Italia og Spania. Livet for myten Don Giovanni var tilsynelatende fylt av endeløse muligheter. Innenfor politisk filosofi er det mulig å forstå kvinnebedåreren som en renskåret liberalist. Er all frihet verdifull?
Raino Malnes, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, berørte temaet frihet på sin forelesning om liberalismen i dag på Litteraturhuset. Begrepet frihet står sentralt innenfor liberalismen. Å være liberal innebærer å sette frihet høyt, den renskårete liberalisten setter friheten særlig høyt. Det finnes mange mennesker som betegner seg som liberale, men kanskje ikke så mange som er renskårete liberalister, sa Malnes.
Hvorfor skal man elske friheten? Skal man elske friheten over alt? Hva er grunnene til å reservere seg fra friheten? Grensene for frihet er ofte individuelle, men vi lever i et samfunn og som samfunnsborgere må man enes om indvidets utfoldelse. Don Giovanni (italiensk) eller Don Juan (spansk) er en myteomspunnet skikkelse i litteraturen tematisert i mange bøker og operaer. Skikkelsen har vært en stor inspirasjonskilde for tenkere og intellektuelle. Don Giovanni la ned 800 kvinner i Italia, 1003 i Spania og visstnok et ukjent antall i Hellas. Don Giovanni benyttet seg av muligheten til å utøve sin frihet til å gjøre det han lystet overfor disse kvinnene, men alle kvinnene han forførte ble forlatt og ført bak lyset.
Isaiah Berlin, en britisk filosof, idehistoriker og politisk teoretiker som skrev flere artikler om frihetsbegrepet, kommenterte en del av frihetsdilemmaet slik:
‘Frihet for rovfiskene er døden for småfiskene’.
Trekker man moral inn i diskusjonen av frihetsbegrepet, kan man si at Don Giovanni brukte friheten på en frastøtende måte. Han utøvde en frihet uten ansvar. Hva er frihet uten ansvar verdt, spurte Malnes.
En kontrasterende tilnærming til frihetsbegrepet kan vi finne hos forfatteren Foster Wallace. Han mente den virkelige betydningsfulle friheten var å være oppmerksom på og bry seg om andre mennesker hver eneste dag.
«The really important kind of freedom involves attention and awareness and discipline, and being able truly to care about other people and to sacrifice for them over and over in myriad petty, unsexy ways every day. That is real freedom».
(David Foster Wallace til avgangsklassen ved Kenyon College, Ohio, 2005)
Slik står imidlertid friheten i fare for å bli ufrihet. Når vi setter inn et anstendighetsparameter fjerner vi friheten fra oss selv og kan skape ufrihet. Dette er et vanskelig og evigvarende dilemma, for individet, men også for samfunnet, og et dilemma som er løst på forskjellige måter til forskjellige tider og i forskjellige geografiske områder. Våre kulturelle bindinger, normene og våre lover og regler er med på å begrense oss. Mange vil nok rygge tilbake over tanken på å elske friheten ubetinget og grenseløst. Ser vi bort i fra anarkister og andre renskårede liberalister, er de fleste av den oppfatning at vi må sette begrensninger på individets frihet for ikke å skade andre. Videre er det mange som reservererer seg også overfor andre individers frihetsutfoldelse, selv om den ikke egentlig skader noen direkte, for eksempel knyttet til andres mulighet for å leve sitt eget liv som han eller hun ønsker og lyster. Det er vanskelig å definere et grenseområde for friheten i et samfunn bestående av enkeltindivider. Kanskje er vi ikke så frie som vi velger å tro. Kanskje er ikke å vår kjærlighet til friheten en ekte kjærlighet.
Staten framstår i mange tilfeller som en av de viktige begrensende mekanismer på individet. Forståelsen av statens rolle innenfor et frihetsbegrep, står da også helt sentral i politisk teori, politisk filosofi og praktisk politikk, og er sterkt knyttet til fragmenteringen av de ulike teoretiske retningene.
John Stuart Mill, den mest kjente av de liberalistiske tenkerne, mener friheten fører oss nærmere sannheten, og desto nærmere sannheten vi kommer, desto bedre er det for et samfunn. Friheten setter dessuten mennesker i stand til å utrette det ene eller det andre. Vi blir kanskje mer reflekterte, mer tolerante, mer oppfinnsomme, nysgjerrige, foretaksome og aktive når vi får utøve vår frihet, våre lengsler og drømmer, når vi får uttrykke oss, når vi får lese det vi vil, når vi får engasjere oss i det som opptar oss. Friheten gjør det mulig for hver og en å leve på sin måte. Det er kanskje derfor vi elsker friheten så sterkt.
Kanskje får friheten mennesket til å utfolde seg mer enn det ellers ville ha gjort? Og hvis dette er tilfelle, er det naturlig å spørre om en sterkere grad av individuell frihetsutfoldelse vil føre til at individene kommer nærmere sitt fulle potensiale, og dermed bidrar til et bedre samfunnsmessig produkt. Individene genererer ressurser, og et samfunn kan forstås som produktet av våre felles genererte ressurser.
Vår forståelse av frihet er knyttet til den rådende offentlighet og meningsutveksling; den regjerende kulturelle åndsdimensjonen i et samfunn. For frihetens egen del er det viktig å legge til rette for at den klassiske debatten alltid eksisterer og stiller de samme spørsmålene, igjen og igjen, på nye måter og i forhold til nye dilemma. Spørsmålet om frihet er et sentralt spørsmål i alle kulturer og samunn, og for det enkelte individ.
Dagens politiske utvikling er kjennetegnet av en sterk forvitring av nasjonalt etablerte kulturelle sannheter til fordel for større politiske bilder. I kjernen står individet. Den moderne politiske rammen gir en viktig teoretisk utfordring til vår forståelse av frihet. Menneskerettighetene har fått en sentral plass i politisk teori og praktisk politikk. Den sentrale teoretiske og offentlige debatten kjennetegnes av dette viktige spørsmål: Omkring individets rett til utfoldelse versus de nasjonalt etablerte styringsmekanismer innenfor stat og samfunn. Hva er viktigst? Statlig mulighet til styring eller individets frihet?
Bør vi være mer forbeholdende i vår kjærlighet til friheten? Eller bør vi vise vår kjærlighet enda sterkere?
Hvorfor skal man elske friheten? Skal man elske friheten over alt? Hva er grunnene til å reservere seg fra friheten? Grensene for frihet er ofte individuelle, men vi lever i et samfunn og som samfunnsborgere må man enes om indvidets utfoldelse. Don Giovanni (italiensk) eller Don Juan (spansk) er en myteomspunnet skikkelse i litteraturen tematisert i mange bøker og operaer. Skikkelsen har vært en stor inspirasjonskilde for tenkere og intellektuelle. Don Giovanni la ned 800 kvinner i Italia, 1003 i Spania og visstnok et ukjent antall i Hellas. Don Giovanni benyttet seg av muligheten til å utøve sin frihet til å gjøre det han lystet overfor disse kvinnene, men alle kvinnene han forførte ble forlatt og ført bak lyset.
Isaiah Berlin, en britisk filosof, idehistoriker og politisk teoretiker som skrev flere artikler om frihetsbegrepet, kommenterte en del av frihetsdilemmaet slik:
‘Frihet for rovfiskene er døden for småfiskene’.
Trekker man moral inn i diskusjonen av frihetsbegrepet, kan man si at Don Giovanni brukte friheten på en frastøtende måte. Han utøvde en frihet uten ansvar. Hva er frihet uten ansvar verdt, spurte Malnes.
«The really important kind of freedom involves attention and awareness and discipline, and being able truly to care about other people and to sacrifice for them over and over in myriad petty, unsexy ways every day. That is real freedom». Staten framstår i mange tilfeller som en av de viktige begrensende mekanismer på individet. Forståelsen av statens rolle innenfor et frihetsbegrep, står da også helt sentral i politisk teori, politisk filosofi og praktisk politikk, og er sterkt knyttet til fragmenteringen av de ulike teoretiske retningene.
John Stuart Mill, den mest kjente av de liberalistiske tenkerne, mener friheten fører oss nærmere sannheten, og desto nærmere sannheten vi kommer, desto bedre er det for et samfunn. Friheten setter dessuten mennesker i stand til å utrette det ene eller det andre. Vi blir kanskje mer reflekterte, mer tolerante, mer oppfinnsomme, nysgjerrige, foretaksome og aktive når vi får utøve vår frihet, våre lengsler og drømmer, når vi får uttrykke oss, når vi får lese det vi vil, når vi får engasjere oss i det som opptar oss. Friheten gjør det mulig for hver og en å leve på sin måte. Det er kanskje derfor vi elsker friheten så sterkt.
Kanskje får friheten mennesket til å utfolde seg mer enn det ellers ville ha gjort? Og hvis dette er tilfelle, er det naturlig å spørre om en sterkere grad av individuell frihetsutfoldelse vil føre til at individene kommer nærmere sitt fulle potensiale, og dermed bidrar til et bedre samfunnsmessig produkt. Individene genererer ressurser, og et samfunn kan forstås som produktet av våre felles genererte ressurser.
Dagens politiske utvikling er kjennetegnet av en sterk forvitring av nasjonalt etablerte kulturelle sannheter til fordel for større politiske bilder. I kjernen står individet. Den moderne politiske rammen gir en viktig teoretisk utfordring til vår forståelse av frihet. Menneskerettighetene har fått en sentral plass i politisk teori og praktisk politikk. Den sentrale teoretiske og offentlige debatten kjennetegnes av dette viktige spørsmål: Omkring individets rett til utfoldelse versus de nasjonalt etablerte styringsmekanismer innenfor stat og samfunn. Hva er viktigst? Statlig mulighet til styring eller individets frihet?
Bør vi være mer forbeholdende i vår kjærlighet til friheten? Eller bør vi vise vår kjærlighet enda sterkere?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar